I dag har vi fått tre nye deltakere på turen. Det er Herve, Morten og Bjørn Olav. Vi startet fra Landsberg am Lech klokka 9, og hadde avtale om å treffe de tre gutta i nærheten av stedet Fussen. Vi traff de på et hyggelig sted før Fussen. Her var det kirkekaffe med innslag av ompamusikk fra et lokalt musikkorps. Nonna og presten gikk rundt og solgte øl for å spe litt på kollektkassen, unektelig en litt spesiell opplevelse. I Fussen ligger det kjente Schloss Neuschwanstein, som er den mest besøkte turistattraksjonen i Tyskland, med 1,2 millioner besøkende hvert år. Vi traff en norsk dame der, som var guide, og hadde en hyggelig prat med henne.
Slottet ligger på en høyde over byen. Det er fin vei opp dit, men ikke lov å kjøre bil. Det fleste gikk til fots, mens vi syklet opp med all vår bagasje, noe som ble en kraftanstrengelse. Det var mennesker fra alle verdenshjørner der, ispedd hestetransport for de som ikke ville gå. Det lå etterladenskaper etter hestene hele veien opp, så ruker og fluer var et problem.
Undertegnede har gjort en oppdagelse i dag, nemlig at jeg har en vennskapsby i Syd-Tyskland som heter Schwabsoien. Et lite og hyggelig, men ikke blivende sted (se bilde).
I dag har vi hatt alt av vær. Strålende sol på morningen, tilskyende, torden og øspøs regnvær. Derfor driver jeg i skrivende stund og tørker sykkelsko med hårføner. Dette gir en noe underlig odør på rommet, så det er sannsynlig at Arne og jeg sovner fort i kveld.
Vi er nå i Ehrwald i Østerrike, helt på grensen til Tyskland. Bak gasthauset vi bor på reiser Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, seg majestetisk opp. Fjellet er 2.962 meter høyt. Jeg hadde an fantastisk tur til Zugspitze sommeren 1992, men det er en annen historie.
I morgen venter etappen til Graun im W i Italia, kan bli regn meldes det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar