I sidespeilet - Firenze til Siena

Abbiamo avuto una giornata eccellente in Toscana con la sua assolutamente splendido paesaggio - fritt oversatt til norsk:
Vi har hatt en formidabel dag i Toscana med sitt helt fantastiske landskap. Mer konkret har vi for det meste vært i Chianti.
For egen del er dette ett av høydepunktene på turen. Grunnen er at området er et fantastisk vakkert kulturlandskap med frodige åser og dalsider. I dalsidene ligger vinmarkene tett og tett, ispedd vingårder og olivenlunder.
Det er flott å sykle i Chianti, men vær oppmerksom på at det er mange motbakker og ditto nedkjøringer. For de som tviler litt på egen form, kan jeg trøste med at det store i Italia nå er sykler som er batteridrevet.  Det løser alle problemer i motbakker. Vi ble forbikjørt av en dame som hadde batterisykkel i en motbakke, det var ikke mye hun tro på pedalene.
Det har vært meget varm i dag, målte over 40 varmegrader flere steder i motbakkene. Mennesker takler både varme og kulde ulikt. Skribenten takler kulde godt , men ikke varme, så dette har faktisk vært en av de tøffeste dagene mine, selv om vi har syklet bare 70 kilometer. Jeg har litt å dra på både kroppslig og på sykkelhengeren, så mitt lodd i livet i dag har vært gruppettoen. For de som ikke kjenner sykkelterminologien er dette gruppen som ligger helt bakerst på klattreetappene og kjemper for å holde seg innenfor sperregrensen for tidslimit.
Vi er i Siena nå. Bor på et B & B-sted i et hus der noen også har sine private hjem. Inngangspartiet, som er utvendig og 50 kvadratmeter stort, er omkranset av en høy mur og en gitterport med lås. Helt ideell for oppbevaring av sykler, trodde vi. Dessverre bor det en eldre dame i første etasje (pianist), som hverken er glad i sykler eller de som sitter på dem. For henne var det et stort problem at vi parkerte syklene i inngangspartiet. Jeg måtte derfor foklare henne på en blanding av italiensk, engelsk og skjåkvær at den type oppførsel kunne vi ikke akseptere, vi hadde fått lov å parkere syklene der av utleier.
Den hvite italienske divaen og jeg blir nok aldri bestevenner, men gjør ikke noe, for i morgen toger vi videre. Det blir nest siste etappe, turen nærmer seg slutten, og det store målet begynner å nærme seg.
Til slutt, Siena er et av de mest fasinerende steder jeg har vært.